Hva er aikido?
Ordet 合氣道 (Ai-Ki-Do) består av tre tegn på japansk, Ai (harmoni), Ki (indre kraft eller styrke) og Do (metode eller vei). På denne måten kan aikido gjerne oversettes som: “Den harmoniske kraftens vei.” Harmonisering av kraft vil her bety at aikidoutøveren “blir ett med kraften” som kommer fra angriperen, og nøytraliserer på den måten angrepet. Aikido krever respekt og ansvar av enhver som trener det. Man får etterhvert en god kroppskontroll, og ubetenksom og upassende bruk av Aikido kan påføre en motstander skade. Det kan likevel kalles et mykt selvforsvar, fordi det ikke brukes til å angripe.

Aikido (合氣道) er mykt selvforsvar. Det er ikke slag eller spark i Aikido, i stedet forsøker man å ta i mot et angrep, omdirigere det og ta kontroll over motstanderen. For å klare dette må man møte angrepet på en rolig og avslappet måte uten å bli anspent, redd eller aggressiv.

Teknikkene i aikido består hovedsakelig av kast og låsing av ledd. Treningen involverer også fallteknikk, generell kroppsbeherskelse og balanse. Det fokuseres ikke på slag- og sparkteknikker i aikido, men man studerer angrepsformer som slag, kutt, grep og kombinasjoner.

Aikido stiller få krav til fysisk styrke hos utøveren. Aikido kan derfor praktiseres av folk med svært forskjellige forutsetninger, nesten uansett alder og fysisk form.

Historie
Aikido har sitt opphav fra Daito-ryu Aiki-jutsu. Det var en svært hard form med slag, spark, kast, låsegrep samt våpenteknikker. Den myke formen av Aikido som vi har i dag kom ikke før i begynnelsen av dette århundret, da Morihei Ueshiba (1883- 1969) utviklet den. De harde og brutale teknikkene er fjernet, forsvaret går ikke ut på slag og spark, men kast og holdeteknikker. Dette gir et mykt og sikkert forsvar mot angrep, med eller uten våpen.

Webbaserte Kilder:
Tekisuikan NTNUI Aikido
Wikipedia